Bare en tusletur? 
Vel...ikke alltid. I de nordpakistanske fjellene (Karakoram) tar trekkingturen til de kjente basecampene som K2, Broad Peak, G1-G2, om lag en uke. Enkelte Himalaya-fjell som Kanchenjunga og Dhaulagiri innebærer røffe gåturer på omkring fjorten dager. For å nå basecamp av Hkakabo Razi, høyeste fjellet i Myanmar, må du belage deg på hele fire ukers vandring. Og da har ikke klatringen begynt ennå.. 

 ..eller kjøre bil?
På den andre siden kan du kjøre bil helt inn til basecamp på Cho Oyu og Everest (fra Tibet). På Cho Oyu kan du til og med fortsette på fire hjul et stykke mot ABC. Du kan også kjøre inn til første basecamp på Shishapangma, men så venter en lang dag inn til hovedleiren på 5700 meter, noe som er lovlig høyt til å være en basecamp.

Det høres enkelt ut å kunne spare mye tid ved å dra til de lett tilgjengelige fjellene. Men uansett om du bruker bil eller bein, må kroppen ha en gradvis akklimatisering for å unngå høydesyke. Det går greit å kjøre raskt opp til og over et 5000 meters fjellpass. Men stanser du og ruller ut soveposen, får du garantert en dårlig natt. Mest sannsynlig blir du dødssyk..

Anmarsj - bare et nødvendig onde?
Det er hva du gjør det til. Gjør anmarsjen til fjellet til en naturlig og opplevelsesrik del av ekspedisjonen. For dem som verdsetter mangfoldig natur, lokalkultur og brytende kontraster, er ofte tiden frem til basecamp fylt med vel så mange minner som høyere oppe på fjellet. Mange høye fjell har en anmarsj i form av en eksotisk trekkingtur gjennom lite besøkte landsbyer og spennende områder. La tiden bli din beste venn, og nyt eventyret mens temperaturen er komfortabel og faren minimal. Vandring er den beste form for akklimatisering, noe som betaler seg ved raskere og tryggere fremdrift høyere på fjellet.

Basecamp er ofte et godt stykke unna selve oppstigningen. På Everests nordside ligger Advanced Base Camp mer enn tyve kilometer unna og 1200 høydemeter over basecampen. Er du ikke godt akklimatisert, bryter du denne etappen opp over to dager. Første gang du vandrer oppover, er det alltid spennende å se hva som venter bak neste knaus, sving eller grushaug. Andre gang er det slett ikke like fascinerende, og du begynner å spørre deg selv hvorfor du ikke har akklimatisert på et annet fjell først. Tredje gang ønsker du deg vinger, og motivasjonen er på høyde med skolissene. Fjerde gang bør du være på vei mot toppen..

Beskytt deg mot sol og vind
Anmarsjen på mange ekspedisjoner består gjerne av lange, seige dager gjennom ulendt terreng. Enkelte fjell tar deg gjennom ørken, jungel eller kaldblåste høysletter som det tibetanske platået. Målet vil alltid være å komme frem frisk, uthvilt, skadefri og godt akklimatisert. Sørg for å gi kroppen en god mulighet til det. Start med å legge på tykke lag med solkrem med høy faktor.

Altfor mange blir solbrent med påfølgende sprukne lepper og stort ubehag fra start. Dekk til hode og nakke med solhatt og tørkle. En caps er behage- lig, men etterlater ørene i solsteiken. Det er alltid praktisk å ha en buff eller halstørkle, spesielt når du går igjennom støvete og tørrsvidde områder.

Bekledning
Bruk tynne, lette klær som puster godt og tørker raskt. Bruk gjerne en tynn ulltrøye, men ha alltid en vindtett jakke som tåler en dusj i sekken. Bomullstrøyer er behagelige, men blir raskt kalde og stinker etter et par dager.

Husk at temperaturforskjellene blir større etter hvert som hoyden øker. Det er ikke uvanlig å starte dagen i shorts, men avslutte i snøføyk. Da bør du ha vindvotter og lue liggende klare i topplokket.

Velg fottøy med omhu. Spesialiserte klatrestøvler blir gjerne for stive og tunge på en trekking med lett dagstursekk. Velg lette vandresko med høy komfortfaktor og ankelstøtte. Etter dagsetappen er det behagelig å kunne veksle til crocs, joggesko eller sandaler. På kortere etapper i enkelt terreng vil mange foretrekke joggesko, men spar dem til returen. Å beskytte føttene mot gnagsår, overtråkk og småskader bør ha høyeste prioritet.

..bløt på beina?
Mange anmarsjer innebærer kryssing av mindre elver. Ved vading bør du ha et par lette sandaler, crocs eller neoprensokker i dagstursekken. Barbeint blir du raskt bambi på isen på runde og glatte elvesteiner. Ta også med et lite håndkle i mikrofiber, og vær nøye med å tørke føttene godt før du fortsetter. Småsand mellom tærne er et effektivt sandpapir som raskt forårsaker små gnagsår. 

For å krysse elvevann over knehøydes dyp på en trygg måte må du også ha staver.

Pakk lett, lett, lett
På arrangerte ekspedisjoner har du normalt bærehjelp inn til fjellet. Bærere, jakokser eller muldyr frakter all bagasje frem til neste leir, eller i andre tilfeller helt frem til basecamp. Det vil si at du må planlegge pakkingen godt. En lett sekk gjør at du ikke sliter deg unødvendig ut, men husk at vær og vind skifter stadig. Sørg også for å ha med ryggsekktrekk for å holde pakningen tørr. Ikke legg det igjen fordi du aldri bruker det hjemme. Det er fascinerende hvor kraftig det kan regne når monsunen åpner sine sluser.

Hæ? Pulk på høye fjell?
Skal du tilbakelegge lengre distanser med snø og liten stigning, bør du vurdere å ta med sklibrett eller pariserpulker. Dette er vanlig blant annet på Denali. Å trekke er langt mer energibesparende enn å bære når forholdene tillater det. Når du stanser for en pust i bakken, slipper du også å ta av og på en tung ryggsekk. Spar energien til de brattere partiene hvor kiloene må opp på ryggen. På samme måte er ski også raskere og enklere enn å vasse i dyp snø. I ulendt og bratt terreng er truger ofte det eneste alternativet for å holde seg oppå snøen. Truger gjør også sitt til at faren for gjennomslag i lumske sprekkområder reduseres.

Anmarsj er ofte lange, tunge og monotone dager.Er du i skredsikkert område, er MP3-spiller et godt tips. Ta gjerne med to stykker. Da er det større sjanse for at en av dem fungerer eller ikke er utladet, og du kan la din lokale kokk eller bærer få rocke til favorittplata di.

I lavere høyder kan temperaturen bli svært høy når sola steker som verst midt på dagen. Lue eller hatt sørger for at solstrålingen ikke skaper overoppheting og solstikk. En paraply stroppet fast til sekken ser hysterisk komisk ut, men kan være svært hensiktsmessig.

HAR DU TIPS, BILDER ELLER UTFYLLENDE INFORMASJON TIL INNHOLDET PÅ DENNE SIDEN? VI TREKKER UT PREMIER TIL DE SOM KOMMENTERER INNHOLDET I ARKIVET VÅRT - FØLG MED PÅ FACEBOOKSIDENE VÅRE

  - Annonse -