Med 25 kilos ryggsekk har jeg blitt feid overende av vinden og blåst bortover som en høysåte. Telt har gått i oppløsning i orkankastene. Da er fjellet skremmende og farlig. (Eirik Tryti: Magiske Metre)
Velger du hyppig besøkte og kjente fjell, er ruteinformasjon lett tilgjengelig i bøker og på Internett. Da vil det også være mange andre som befinner seg på samme rute. Husk at fremkommelighet langs ulike ruter kan variere med sesongene. Breer trekker seg tilbake, elver flommer over og kan gjøre den sikre stien på trekkingruten ustabil og livsfarlig. Skred, nedbør og snødrift kan endre rutens karakter betydelig. Sørg for å skaffe til veie oppdatert informasjon!
Benytter du guider, vil de ta seg av det praktiske angående rutevalg, teltplasser, dagsetapper osv. Ulempen med dette er at du overlater alt av problemstillinger og vurderinger til lokalkjente. Hva ville du ha gjort om guiden ikke var i nærheten? Det gir økt trygghetsfølelse å være orientert i terrenget og vite hva du bør foreta deg ved ulike situasjoner.
Dersom fjellet innebærer tekniske momenter, må du være forberedt og trent på hva slags utstyr og sikringsmateriale som gir den nødvendige tryggheten. Det er ikke uvanlig at ekspedisjoner undervurderer behovet for tau eller sikringsmateriale på ruten.
 |
Learning by...getting hit? På Broad Peak skjønte vi raskt hvorfor andre ekspedisjonsdeltakere tok på seg klatrehjelm før de startet opp mot camp 1 på 5600 meter. Når solen stod på sitt høyeste, føltes det som å klatre gjennom små meteorittsvermer av småstein som kom susende ovenfra. |
Å rydde vei
Er du tidlig på fjellet, må du regne med å bruke ekstra tid på å rydde deler av ruten. Ta høyde for at du alltid kan være på vei inn i sprekkområder. Førstemann bør prodde etter sprekker i snøen foran seg, og dere bør være utstyrt med lette pakninger. Det er bortkastet energi å rote rundt med 30-kilos ryggsekk i et forsøk på å finne trygge passasjer, noe som alltid genererer masse ekstra trasking. Taulaget bør ha 10–15 meter mellomrom mellom klatrerne og bestå av tre eller flere personer.
Fremdriften kan til tider være minimal. Vær derfor ikke for offensive med tidsplanleggingen. Avtal gjerne med en annen ekspedisjon om å veksle på med ryddejobben. Kombineres dette med å akklimatisere, bør dere kunne ta annenhver dag slik at dere får nok hvile mellom øktene.
Over brepartiet ved ABC på Shishapangma - 6000 meters høyde
Uten tilstrekkelig markering kan dager med tungt arbeid raskt være bortkastet. En stormfull dag med snø – og vips så er ruten føyket bort på noen få timer. Hør med din lokale kontakt om det er mulig å oppdrive bambusstikker for å merke ruten. Bambus er lett og robust og langt bedre enn plast eller tyngre tre. Stikkene bør ha diameter på minimum en centimeter (ellers brekker de når du planter dem i hardpakket snø) og være 1–1,5 meter meter lange. Får du festet et lite refleksbånd på toppen av pinnene, er det lettere å komme seg trygt ned i mørket. Klebende refleksbånd får du kjøpt på ulike varehandler og maritime butikker (www.garnbua.no). Du får også kjøpt norske brøytestikker av bambus på www.sorvangen.no. Vær raus med stikkene der ruten er kupert og uoversiktlig eller bukter seg mye. Mange erfarne 8000-meterklatrere har kommet seg velberget ned i uvær kun ved hjelp av merkestikker som de satte på vei oppover. I godvær kan du ofte følge sporene uten problem.
 |
HAR DU TIPS, BILDER ELLER UTFYLLENDE INFORMASJON TIL INNHOLDET PÅ DENNE SIDEN? VI TREKKER UT PREMIER TIL DE SOM KOMMENTERER INNHOLDET I ARKIVET VÅRT - FØLG MED PÅ FACEBOOKSIDENE VÅRE |
 |
|
|
CRUX
Det vanskeligste partiet på en klatrerute omtales som cruxet Crux er et ord som klatrere visstnok har hentet fra fortidens beleste munker som satte et kors i margen når de studerte de vanskelige avsnittene i Bibelen
