Jammen jeg hater jo rutiner..
Gode rutiner innebærer at alle vet hva de skal gjøre, hvilket ansvar de har, og når ting skal skje. I motsatt fall brukes unødig fokus og energi på å lure på hvem som skal gjøre hva og når. En hverdag med gode rutiner gir økt sikkerhet, effektivitet og fremdrift. Godt innarbeidete rutiner er også essensielt for det sosiale klimaet og motivasjonen. 

Rullere eller rendyrke?
Hver dag går rutinene bedre. Og når alt begynner å fungere så går vi lei, og ønsker å rullere på arbeidsoppgavene. Skal vi holde fast på det vi er god til eller variere arbeidshverdagen? 

Det tar gjerne en uke eller to før rutinene er optimalisert og effektivisert. Men jo raskere, jo bedre, så legg fundamentet før avreise. Rutiner behøver ikke bety at alle skal gjøre det samme hver dag, slett ikke. På kosetur er det fordelaktig å bytte og variere. Er tidsklemme et element, bør laget konsentrere seg om å gjøre det de kan best. Og mest effektivt. Mens enkelte er bedre trent med kompasset, kan andre finne større trivsel med å kokkelere osv.  

Ekspedisjonsradarparet Rune Gjeldnes og Torry Larsen er et godt eksempel på at ikke alle gjøremål må fordeles likt. På alle deres lange ekspedisjoner var det Rune som laget frokost og middag hver dag. Til sammen 219 dager. Han sto opp en time tidligere enn Torry, børstet bort isen i teltet og begynte snøsmeltingen. De hevder at dette aldri var grunnlag for konflikt eller misnøye.

Morgenstund - himmel og helvete
Dagens første time er i manges øyne den tøffeste på langtur. Alt avhenger av kvaliteten på nattens hvile. Og temperaturen i teltet..  Med tilstrekkelig hvile og god søvn er det bare herlig å komme i gang med dagen. I motsatt tilfelle krever det desto mer vilje og disiplin å våkne til vekkerklokken med et smil. 

Enkelte er vant med et høyt tempo fra første minutt, mens andre må ha et ekstra kvarter til morgenkaffen eller til personlig hygiene. Mens noen bokstavelig talt spretter ut av soveposen sammen med klokkealarmen, ønsker andre å tyne tiden i posen maksimalt. Det er viktig at teltlaget kan tilpasse seg individuelle justeringer om morgenen. For eksempel trenger ikke hele laget vekkes ekstra tidlig for at én person skal få et kvarters morgenkaffe. Morgenrutinene består grovt sett av å smelte snø, spise frokost, kle på seg og pakke ned telt.

På grønlandskryssinger starter vi med to timer fra vekking til avmarsj, og når rutinene setter seg,er dette et hav av tid. Etter hvert kan de som ikke har kjøkkenansvaret, sove en halvtime ekstra. Da kan du få kaffen eller teen servert på «senga» og begynne dine små gjøremål i ro og mak. Det er uansett alles individuelle ansvar at alle oppgaver er utført innen fastsatt tid. Vær obs på at temperaturen påvirker tidsskjemaet radikalt. Det er ikke noe problem å ha alt unnagjort i løpet av en time når kvikksølvet er på frysepunktet. I minus 40 bruker du kanskje et kvarter på å få på deg skistøvlene eller banne over et fastfrosset lokk på en drikkeflaske. Av naturlige årsaker tar dobesøket kortere tid jo kaldere det er. 

På lengre turer hvor fremdriften hver dag står i fokus, er jeg (Aleksander) personlig opptatt av at tiden fra klokken ringer til avmarsj er så liten som mulig. Ja, det er koselig med god tid om morgenen, men jeg bytter den heller bort mot ekstra hvile om ettermiddagen.

Over Grønland synker temperaturen etter hvert som vi stiger oppover innlandsisen (høyeste punkt på standardrutene er om lag 2500 meter). Selv om rutinene innarbeides bedre for hver dag, vil snøsmelting og andre gjøremål kreve mer tid i kulda.

- Hæ? Sulten allerede? På lange skiekspedisjoner av flere ukers varighet skriker snart kroppen etter mat hele dagen. Spiser du frokost en time før du begynner å gå, vil magen begynne å bryte håndbak med psyken tidligere enn nødvendig. Drøy derfor så lenge som mulig med å innta frokosten om morgenen. Det er ikke uvanlig at polfarere spiser havregrøten med dunjakke og sko på, klar til å rive teltet og gå med en gang maten er innabords.

Under marsj

Det meste går på rutine når vi pakker sammen og vi klarer stort sett å være klar til å gå kl 8. Så starter selv jobbinga med 40 minutters gange og pauser mellom øktene. Vi veksler på å ha pauser på fem og ti minutter, og i ti-minutterspausene setter vi oss på pulken til Ryan og drikker te sammen, så på den måten blir det noen ekstra hyggelige avbrekk fordelt utover dagen.

(Fra Cecilie Skogs dagbok, kryssingen av Antarktis 2009/2010.)

I fine forhold er en jevn og god fremdrift synonymt med at humøret og motivasjonen er på topp. Det er allikevel enkelte momenter under marsj som det kan være greit å avklare på forhånd.

Førstemanns oppgaver
Førstemann i gruppa har to ansvarsområder: 1) navigering og 2) å holde et passende tempo for laget. Begge arbeidsoppgavene innebærer at vedkommende må snu seg jevnlig og ikke bare vake i sin tåkesky.

..og hva med de andre?
De andre i laget har et ansvar for at luken foran ikke blir for stor. I motsatt fall må de si fra til fronten om at tempoet må justeres ned. I uvær og whiteout er denne ansvarsfordelingen svært viktig. Gruppa må holdes samlet, og luker kan i verste fall føre til at man kommer bort fra hverandre, noe som kan være fatalt.. 

Tempo
Tempoet er som regel hovedutfordringen for et pulklag. I monotont og ensidig terreng uten behov for rekognosering og hyppige naturlige pauser, er det en kunst å balansere tempoet slik at alle er fornøyd. Børge Ousland opplevde dette på vei til Nordpolen med Mike Horn, som hadde en raskere takt på skiene. Men stadige stopp og rekognoseringer gjorde at dette ikke ble en stor problemstilling for de to.

Hvor fort skal vi gå? Mye av hemmeligheten for å kunne gå 8–12 timer hver dag er å finne det ideelle tempoet. Men hvor raskt er egentlig passe?  Det er nok av faktorer som påvirker tempoet, som vekt på pulken, form, terreng, føre, vær og vind, osv. Resultatet vil derfor variere fra én til fem kilometer i timen, hvor du lander på om lag 3 km/t under mer eller mindre normale forhold med tung pulk. Når rasjonene minker, pulken glir lettere og underlaget er «snilt», vil hastigheten krype opp mot 4 km/t.

Tempoet er passe når du ikke behøver å tenke på det, og du kan la tankene vandre fritt. Jager du et høyere tempo, brenner du av unødvendig krefter, og dagen blir raskt et mareritt. Birkenfolkene vil kalle det å sprekke. Eller å ta en "Brink".  Finn en optimal balanse mellom fremdrift og energibesparende gange. Sliter du med å holde følge, vil du oppleve at blikket bores ned i skituppene og blir der i timevis. Det er ufattelig hvor raskt du begynner å se alt med negativt fortegn når du må mase for å holde tritt med resten av gruppa. Da er det bedre å justere farten og opprettholde kapasitet til å ta vare på dagen. 

Det trengs ingen rakettforsker for å fastslå at tempoet må være likt for at gruppen skal holde sammen. Like fullt som det er et helvete å forsøke å henge på hvis tempoet er for høyt, kan det også være lite tilfredsstillende å måtte tusle av sted i snegletempo. Da øker også risikoen for at du får problemer med å holde varmen.

Veien til å finne et ideelt tempo for hele laget går gjerne via målsettingen om at alle skal være like slitne når dagsetappen er tilbakelagt. I og med at tempoet må være likt for at gruppen skal holde sammen, må belastningen justeres i stedet for hastigheten. Omfordel vekt i pulk eller ryggsekk slik at dere utjevner strabasene for hver enkelt. De sterkeste kan også ta flere økter i front når det er tungt å tråkke spor.

Sakte slit Det snødde mer enn fulle hatter på starten av vår øst–vest-kryssing på Grønland i 2009. I flere dager labbet vi lettere slukøret med snø opp til knærne, og måtte bytte plogmann i front hvert tyvende minutt. I tillegg til de tunge snøforholdene innebærer hver dag en stigning på 400–500 meter. Øktene i front var et mareritt der vi sleit som pokker for i det hele tatt å forflytte oss. Tempoet var nede i én kilometer i timen! I flere dager noterte vi 11 kilometer som resultat av en hel dag med hederlig slit. Ikke før på den syvende dagen passerte vi 100 kilometer. Vi krysset fra Apuserserpia-breen sør for Tasilaq til punkt 660 (Kangerlussaq) på 25 dager.

Husk vekkerklokke. Sørg for at dagen starter som du har planlagt? Å våkne med å ha forsovet seg, forskyver hele dagsplanen og gir raskt en psykisk knekk på motivasjonen og humøret? Armbåndsur har en tendens til ikke å ha kraftig nok alarm når den kommer på avveie nede i soveposen? Børge Ousland forsikrer seg mot dette ved å feste vek- kerklokka med borrelås til trøya slik at han hører den nede i soveposen?

Eksempel på tidsskjema morgen

• 06.00: Vekking for kjøkkenvakt. Skrape is av teltdu- ken, fyre opp brenner og starte snøsmelting
• 06.30: Andre vekkes. Vannflasker sendes fram, føtter tapes, frokost forberedes
• 07.00: Frokost
• 07.20: Påkledningogpakking
• 07.30: Pakking av utstyr, ut av telt, toalettbesøk
• 07.45: Telt pakkes ned, pulk pakkes klar
• 07.55: Vær klar, hjelp andre
• 07.58: Ski på, dunjakke av
• 08.00: Avmarsj

HAR DU TIPS, BILDER ELLER UTFYLLENDE INFORMASJON TIL INNHOLDET PÅ DENNE SIDEN? VI TREKKER UT PREMIER TIL DE SOM KOMMENTERER INNHOLDET I ARKIVET VÅRT - FØLG MED PÅ FACEBOOKSIDENE VÅRE

  - Annonse -