torsdag, oktober 23, 2014
   
Tekst str.

Søk i gamme.no

Siste nyheter

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next

Gam(m)echange

Gamme.no går igjennom større endringer og vil få en helt...

Les mer
Sykkeltur langs "The Iron Curtain"

Sykkeltur langs "The Iron Curtain"

Om en snau uke starter Stian Torland en langtur på...

Les mer
5 måneder på ski

5 måneder på ski

Tonje Helene Blomseth er 20 år gammel, og har føyd...

Les mer
Vil du krysse Grønland om tre dager?

Vil du krysse Grønland om tre dager?

Hva gjør du når en vilt fremmed ringer og spør...

Les mer
Avbrøt Annapurna-toppstøt

Avbrøt Annapurna-toppstøt

Tore Sunde-Rasmussen er tilbake i Camp 3 på Annapurna etter...

Les mer
Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Siste melding fra team Tore Sunde-Rasmussen forteller at planen var...

Les mer
Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonsarrangøren Hvitserk inviterer til en helaften i Nordmarka 27. mai...

Les mer
Børge Ousland til Oslo Konserthus

Børge Ousland til Oslo Konserthus

Forrige søndag sto Paul Nicklen på scenen foran et begeistret...

Les mer
Sunde-Rasmussen til Annapurna

Sunde-Rasmussen til Annapurna

Den erfarne 8000-meters-klatreren Tore Sunde-Rasmussen er på vei til Annapurna...

Les mer
TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

Det høres ut som noe barn vil sitte som klistret...

Les mer
Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Polhaveventyret fikk en brå avslutning for Kristoffer Glestad og Lars...

Les mer
Unnavei - Grønland på langs 2014

Unnavei - Grønland på langs 2014

Anette Kristiansen og Tommy Stavrum er kontorrotter med voldsomme ambisjoner....

Les mer
National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live er en populær og inspirerende forelesningsserie, som...

Les mer
Norsk rekordforsøk i Arktis

Norsk rekordforsøk i Arktis

I disse dager setter Lars Mangerud Flesland og Kristoffer Glestad...

Les mer
100km med ski og pulk over Hardangervidda

100km med ski og pulk over Hardangervidda

Torsdag starter “verdens hardeste skirenn”, og 150 deltakere er  klare...

Les mer
fredag, 05 juni 2009 13:21

Karneval og Vannbøffelo Bill

Skrevet av 

En smakebit fra L/S Ejderns jordomseiling
Etter å ha plukket opp Einar i paradiset Jericoacoara og vært innom både landsbyparadis og ikkeparadis, var det på tide å komme seg til final destination Brasil, nemlig Belem, den siste byen det er mulig å sjekke ut av. Våre 90 dager med tildelt opphold begynte å gå mot slutten, og vi skulle sende hjem én helt og plukke opp én annen, nemlig Tallak Nilsen Bergendal. I tillegg var begynnelsen av regntiden over oss, så vi var nokså, eller ganske, interesserte i å komme oss til varmere og mer solfylte strøk. Rart når dette viser seg å være nordover.

 

De tre siste ukene av Einar sitt opphold endte opp med å bli en regntung affære, og vi har funnet ut hvor utrolig fort man kan miste brunfargen. Regn er ikke bra, og vi aner ikke hvordan bergensere klarer å komme seg gjennom dagene. Det virker også som at Ejdern faktisk kan vise seg å være allergisk mot regn, for etter en uke eller to så hovnet hun skikkelig opp, og vi fikk ikke engang opp skap. Ulmheten var over oss, og ikke bare oppe ved skyene. Og Einar fikk ånden over seg og pusset og oljet vårt klamme salongbord.

Av Thierry, som vi vel egentlig første gang møtte i São Luis, hadde vi fått et tips om Soure, en slags by som lå på en øy ca. 5 timer utenfor Belem. For å komme seg inn til Belem viste det seg at vi måtte først ta en minibuss i en og en halv time, for deretter å hoppe over på en stor båt, lignende som de har på Mississippi, bare uten de svære hjulene på sidene. Denne tok tre timer. Minst. Dette var måten vi vi måtte komme oss inn på, og det var et aldri så lite slit å skulle sjekke inn og ut med base fra Soure, men heldigvis slapp vi å ta Ejdern inn den lange veien for å vise henne frem til inspiserende mennesker.

Hva vil dere høre om først? 
Belem eller Soure? ...? Siden ingen svarer, så tar vi Soure først, det var jo der vi var mest. Soure ligger på en av verdens 10 største øyer, Ilha de Marajõ, som faktisk er på størrelsen med Sveits. Den ligger ved innløpet til Rio Para, altså utkanten til Amazonas, og såkalte ferskvannsdelfiner leker rundt båten ved innseilingen. Ferskvannsdelfiner er ikke som vanlig delfiner, de bare kalles noe av det samme. Egentlig et ferskvannsdelfiner litt stygge, det vil si, de ser ut som om de er delvis forbrent, for noen steder har de flekker som er like rosa som når man har helt en kopp varm kaffe over underlivet sitt. Uten at noen her på båten har opplevd det. I Soure trasker vannbøfler rundt i gatene og hester løper vilt omkring på de gressfylte midtrabattene. På begynnelsen av 1900-tallet så de for seg at byen skulle vokse noe hinsides, så de tenkte det var like greit å dele opp og organisere gatene først som sist. Soure er tegnet og lagt kvartal etter kvartal med rette gater, der asfalten pluselig går over til å bli gress og gjørme, med mange tomter uten hus, klare til action. Men folkene der er utrollig vennlige og ikke-masete, man går rundt og hilser på hverandre, som i en liten småby eller som på en bitteliten, sommerlivlig øy på sørlandet et sted. Folk sykler rundt med paraply i regnet og ingen kan engelsk. Underveis i oppholdet debuterte Jon-Håkon som eksosrype og Ole var like fersk som sjåfør på en maskindrevet sykkel uten forbrems og speil. En motorsykkel de hadde leid av lederen for motorsykkelutleieopplegget i byen. Etter tre måneder i Brasil føler vi, at dersom vi (mannskapet) hadde vært én og samme person (noe vi til tider vi både ufrivillig og villig føler oss som), så kunne vi konversert nokså habilt på brasiliansk-portugisisk. Alle kan noe de andre ikke kan.

Da Brasil ble berøvet oss 
Vi fikk mange advarsler før vi dro fra Norge, om ran, vold og andre syn på verdien av mennesket i forskjellige land. Og Brasil skulle være det verste stedet. Dette hadde vi ikke sett, følt eller hørt noe om, snarere tvert i mot! Rundt omkring så vi bleke henge med brune, alle slags "raser" av menneskeheten i alle slags farger på TV, reklameplakater, holdende hender og lekende i gatene. Brasil er den nye smeltdigelen. Men det var før vi hørte en historie fra våre nydelige, franske venner Catherin Drouin-Goutal og Jean-Louis Goutal, som vi ble kjent med på Ilha de Lencois. Vi har så vidt nevnt dem før, men for de åndssvake så er Jean-Louis professor i copyright juss og Catherin er tidligere jurist, nå kunster.

Thumbnail image

Vi hadde en rekke fabelaktige middager med dem, både på deres og vår båt. I matveien er Catherine selverklært særdeles kresen, men Håkon klarte å diske opp et utmåtelig velsmakende fiskemåltid med fisk handlet over rekke fra noen båter 10 meter bortenfor. Hun ble imponert, men nærvene og innsatsen ble så krevende, og oppvasken så stor, at Håkon måtte vaske opp dagen etter. Men, tilbake til hendelsen. Det hadde skjedd noen dager etter at vi kom, og hele det lokale samfunnet var i sjokk. Historien og settingen går som følger: Karnevalet var over Brasil, og dette viser seg å være den eneste gangen vi faktisk har sett skikkelig norsk-helgefulle brasilianere rave rundt i gatene. Som i Norge ender folk også noen ganger opp med å sloss, uten at vi selv overvar dette. For å gjøre en lang historie lang så var det to lokale som hadde begynt å sloss og holdt på med sitt. Vi vet ikke hvordan denne kampen utartet seg, men det var i hvertfall en idealistisk fyr som gikk i mellom og stoppet kampen. Alt var således fint, og ville fortsatt å være det, hadde det ikke vært for at den ene av slosstullingene dro hjem og hentet en kniv. Deretter kom han tilbake, fant den idealistiske mannen som hadde gått i mellom, og knivstakk ham til døde. Den idealistiske fyren viste seg dessverre å være en lokal kunster som faktisk hjalp andre fattige med å lære seg et yrke gjennom å lære dem håndverk sånn at de kunne ha noe å leve av. Samfunnet hadde tapt en ildsjel og et fint menneske, slike det ikke er så mange av. Catherin var i sjokk, for et par dager tidligere hadde hun besøkt ham i atelieet hans, og hun var blitt glad i ham. Historien ender ikke der, men er snart slutt. Slosskjempen, som nå var blitt en morder, hadde kun fått ett år i fengsel. Vi hørte med mistro på historien - hvordan er det mulig å få ett år i bytte mot et menneskeliv? Vi nektet plent å tro det. Men det var selvfølgelig helt til vi hørte om en annen lang historie som vi nå skal gjøre kort: En av Jericoacoaras mest velholdte menn og hans familie blir ranet i sitt hjem av to omreisende innbruddstyver. Tyvene binder dem på hender med strips og stikker av med diverse ting. Den velholdte mannen bestemmer seg for å ta opp jakten sammen med sin avsagde hagle, finner tyvene og skyter begge på to kloss hold. Selvfølgelig dør de. Den velholdte mannen får tre måneder i fengsel, og blir av en del av lokalbefolkningen nærmest sett på som en helt. Mannen kjente visstnok noen i systemet. Vi var glade det ikke var sånne norske helter vi skulle gi fra oss eller plukke opp, og med ett ble Brasil en smule forandret, man kan si at vi ble vekket litt. Ellers var alt veldig fint og delvis stille i Soure. Delvis fordi karnevalet holdt koken en uke i strekk. Sammen med "Chave chuva", eller "regnet regner", som det heter i en berømt brasiliansk sang, "og fortsetter", holdt de på. Den første natten vi ankom Soure endte vi opp med å spise middag med Jean-Louis, Catherin og Thierry før vi tok turen innom "stripa" for en særdeles høytidelig luftgæverskytekonkurranse, med godtieri i premier dersom man traff. Catherin vant, og vi endte alle opp inne i en slags åpen borgård, med en scene i midten, der vi danset i regnet til vi var gjennombløte, og litt til.

Fantastisk å ikke fryse selv om man er klissvåt. Thierry kjøpte en pistol og ble med Isles du Soleil videre inn i Amazonas. For de uinnvidde av dere så kan vi fortelle at "Soleil" er en fransk Atlanterhavskryssingsgreie som fortsetter opp dit Thierry dro. Håper han har det fint og for guds skyld ikke har brukt pistolen. Underlig nok orket vi ikke delta så mye under det verdensberømte karnevalet, det var ALTFOR mye regn til det. Og dessuten var det lite som minte om det vi hadde sett på TV og lignende. Ingen hadde kledd seg ut (bortsett fra to eller tre gamle damer i like gamle, svære karnevalskostymer (noe som i seg selv var ganske flott)), men folka vi gikk rundt ble på en måte mer innpåslitne mot oss og mye mer direkte når de feiret. De stirret, slang ut ordkvem, jentene danset med rumpene mot oss mens de holdt seg fast i påler, menn og kvinner, de fniste og lo og pekte både nese, finger og både det ene og det andre mot oss. Som kultiverte og hemningsfylte nordmenn i utlandet opprettholder vi selvfølgelig den norske, ubehagelige følelsen når man får for mye uønsket oppmerksomhet. Men én kveld hadde vi det så gøy at vi plutselig begynte å dytte hverandre uti vannet på vei hjem i jolla. Veldig gøy, helt til Håkon mistet lesebrillene sine. I Soure er det et flott, blått hotellhus på en helt ålreit flott eiendom, med veldig god mat, som noen italienere overtok og pusset opp for noen år siden. Marco het han som var der nå, en veldig, veldig trivelig fyr. De hadde både hjemmelaget pasta og pizza OG god vin. I tillegg var internett både trådløst og gratis. Dette var ett av to steder som holdt en god standard i hele den svære, men dog lille byen. Det må nok vise seg at noen av mannskapet har tendenser til snobberi når vi setter så umåtelig stor pris på sånne ting. Er det ikke derfor man drar på tur - for å oppleve noe annet? Ikke for oss, nei. Vi orket ikke dra dypt inn i regnskogen engang fordi det var utsikter til mye mygg. Men også en stor del av skylden må fordeles på at vi begynner å gå skikkelig, skikkelig tom for penger (SEND MER!!)

En avgjørelse blir tatt 
Flere av oss begynner altså å gå tomme for penger, og det var i Soure vi merket at en snakk var på sin plass. Både om hvor ferden skulle gå videre, og så merket vi at vi hadde visse andre ting å snakke om vedrørende livet på båt. Vi er alle meget omgjengelige og tilpassningsdyktige mennesker, og alle vet jo at det er fint å være i samme båt, men etter å vært i samme båt såpass lenge som vi nå har vært, etterlater det seg et skap kanskje delvis fullt av frustrajson.

Thumbnail image

Og andre ting. For å bruke den gamle kjærestesetningen: "Du, vi må snakke sammen...". Vi satte oss derfor ned og tok en preik om ting ombord og hvor veien skulle gå. Da var det fint å ha Einar som ordstyrer og en diplomat som kunne se ting litt utenifra, ting vi ikke helt kunne se selv. Noen var interesset i å følge den oppreinnelige planen, andre var mest interesserte i å komme seg fortest mulig hjem. Før vi startet ferden hadde vi så eplekjekt snakket om at: "Når vi kommer til Panama, da bestemmer vi oss for om vi går gjennom og rundt Sør-Amerika, for så å seile opp til USA, Grønland og Island." Panama og Sør-Amerika hadde vi tidligere bestemte oss for å droppe, men etter preiken hadde vi også droppet Grønland og Island. Det var delte meninger om avgjørelsen, for vi hadde jo satt ut på en langtur og snakket masse om Grønland og Island både før og underveis. Det var rart å bestemme oss for å kutte turen. Noen ble glade, andre synes det var ganske skuffende. Men uansett så er det forunderlig hvor deilig det alltid viser seg å være å snakke om ting man egentlig ikke har så lyst til å snakke om. Vi har nå satt hjemreise via USA og Azorene, før vi tropper opp på en brygge i Lyngør lørdag den 22. august 2009. Belem La oss ta en rask titt innom Belem, selv om denne teksten allerede er altfor lang. Einar skulle som sagt hjem, og Tallak skulle som sagt mønstre på. Dette viste seg å være på samme dag, så vi dro like godt alle sammen inn til Belem for en bedre avskjedsmiddag og velkomstkomtié. Einar og Tallak fikk en eller to timer sammen før Einar måtte hjem og legge seg, for å rekke flyet dagen etter. Ifølge tips fra andre seilere om å være litt på egen hånd tok også Håkon og satte seg på et fly for en aldri så liten ferie fra ferien, han ville dra dypere inn i de brasilianske storbyjungler. Etter mange fine og herlige gitarstunder var det trist å se Einar dra, men likeså herlig å få Tallak ombord. Det er som å bytte ut bilen sin i sammen modell, men i en med litt annet, unikt ekstrautstyr. Nå, hva ellers kan man si om Belem? Den er veldig stor, men har ikke noen som kan fremkalle sort/hvit-analogfilm. Noe Ole og Håkon fikk oppleve da de skulle sjekke inn og fremkalle bilder i samme slengen. De var først innom fem butikker, deretter fikk de tips om en kunstskole, som viste seg å være en skole for fattige barn, og akkurat som oss feiret de barnas karneval, det hadde dessverre vært dagen før vi var der.

Thumbnail image

Til slutt, og etter mye om og men og omvisning på skolen, fikk vi tips om en fyr som var den beste fremkalleren i hele Belem. Han var lærerer i fotografi på en privatskole og hadde studio hjemme. Vi møtte opp til avtalt tidspunkt klokken 18.00, og dagen etter, klokken 10.00, hadde han fremkallingen og kontaktkopiene ferdig. Og han tok bare betalt for kjemikaliene han hadde brukt. Det var faktisk litt av en opplevelse og innblikk til noen utrolig hyggelige og hjelpsomme folk! Tror vi fartet rundt i tre/fire timer før vi endelig fant frem til riktig, uoffisielle person. Våre danske venner på Silvermoon klarte vi endelig å hooke opp med, de lå i Belem, et sted de hadde vært i seks eller syv uker. Vi skulle jo egentlig feire nyttårs med dem i Jericoacoara, men de fant surfen for fæl. Derfor hadde de dratt rett til Belem, og det viste seg at båten måtte opp på land for diverse reparasjoner. Vi inviterte dem til Soure, men de hadde fått hjemkallelse alle mann og måtte dessverre seile sin kos tilbake til Danmark. De måtte faktisk være hjemme før utgangen av mai. Over 6000 nm på to og en halv måned. Crazy. Trist å se de dra, vi hadde jo fulgt hverandre hele veien siden Mindelo, Kapp Verde. Vi håper de har det bra og at alle er glade! Av Josef fikk vi låne en DVD han hadde kjøpt på gata i Brasil, det viste seg å være den norske "URO" med Mr. Broch, og den dro vi rett hjem og hadde kino med i Ejdern da vi dro tilbake til Soure. En avslutning Det var med tunge hjerter vi forlot Brasil, det var jo dette landet som hadde vært målet hele tiden, helt fra vi satte ut fra Norge; "de sørlige breddegrader", som det så fint står på nettsidene våre. Følelsen av at turen gikk mot slutten var rar å ta på, selv om vi faktisk hadde rundt halvparten igjen. Men vi forlot et land som hadde gitt oss så utrolig mange fine opplevelser og fantastiske minner. Språket var blitt penere, kulturen (om mulig) enda mer spennende og menneskene vist seg å være utrolige. Brasil stod som et høydepunkt som umulig kunne la seg toppe. Tiden for dere, kjære leser, vil vise om det lot seg gjøre. Foto: ejdern.no Lese mer fra jordomseilinga? Følg lenken under: L/S Ejdern

Lest 3075 ganger Sist redigert onsdag, 25 juli 2012 21:20

Happenings

Ekspedisjonskveld i Nordmarka
Aleksander Gamme
Marius Nergård Pettersen
27. mai kl. 18:30

Toppturfestivalen
Svalbard
29. mai - 1. jun

Følg oss på Facebook

Siste tester

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next
Fjellpulken selesekk

Fjellpulken selesekk

Testet og anbefales: Fjellpulken selesekk.

Les mer
Norvis salver

Norvis salver

Testet og anbefales: Norvis salver.

Les mer
Nikon D300/700

Nikon D300/700

Testet og anbefales: Nikon D300/700.

Les mer
Kovea Booster + 1

Kovea Booster + 1

Testet og anbefales: Kovea Booster + 1.

Les mer
Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales: Aluminiumskasseroller og termos fra Esbit.

Les mer
Northern Playground ziplongs

Northern Playground ziplongs

Testet og anbefales – Northern Playground Ziplongs

Les mer
Leki Makalu vandrestaver

Leki Makalu vandrestaver

Testet og anbefales: Leki Makalu vandrestaver.

Les mer
Camelback Stoaway

Camelback Stoaway

Testet og anbefales: Camelback Stoaway

Les mer
Smartwool sokker

Smartwool sokker

Testet og anbefales: Smartwool og Bridgedale sokker

Les mer
Janus sommerull

Janus sommerull

Testet og anbefales - Janus sommerull.

Les mer

180 X 650px

180x650demo

Tips oss!!

Ut på tur?
Tips oss!

Nyhetsbrev

Registrer deg her!
Meld deg på og motta ekspedisjonsnyheter

SWF file not found. Please check the path.

SWF file not found. Please check the path.

-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-