torsdag, april 24, 2014
   
Tekst str.

Søk i gamme.no

Siste nyheter

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next
Avbrøt Annapurna-toppstøt

Avbrøt Annapurna-toppstøt

Tore Sunde-Rasmussen er tilbake i Camp 3 på Annapurna etter...

Les mer
Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Siste melding fra team Tore Sunde-Rasmussen forteller at planen var...

Les mer
Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonsarrangøren Hvitserk inviterer til en helaften i Nordmarka 27. mai...

Les mer
Børge Ousland til Oslo Konserthus

Børge Ousland til Oslo Konserthus

Forrige søndag sto Paul Nicklen på scenen foran et begeistret...

Les mer
Sunde-Rasmussen til Annapurna

Sunde-Rasmussen til Annapurna

Den erfarne 8000-meters-klatreren Tore Sunde-Rasmussen er på vei til Annapurna...

Les mer
TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

Det høres ut som noe barn vil sitte som klistret...

Les mer
Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Polhaveventyret fikk en brå avslutning for Kristoffer Glestad og Lars...

Les mer
Unnavei - Grønland på langs 2014

Unnavei - Grønland på langs 2014

Anette Kristiansen og Tommy Stavrum er kontorrotter med voldsomme ambisjoner....

Les mer
National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live er en populær og inspirerende forelesningsserie, som...

Les mer
Norsk rekordforsøk i Arktis

Norsk rekordforsøk i Arktis

I disse dager setter Lars Mangerud Flesland og Kristoffer Glestad...

Les mer
100km med ski og pulk over Hardangervidda

100km med ski og pulk over Hardangervidda

Torsdag starter “verdens hardeste skirenn”, og 150 deltakere er  klare...

Les mer
Samler fjell-Norge til vardebygging

Samler fjell-Norge til vardebygging

Ekspedisjonsarrangøren Hvitserk har tatt initiativ til å samle norske fjellaktører...

Les mer
Litteraturkveld i Oslo

Litteraturkveld i Oslo

Mountain People og Swami Kailash Publications inviterer alle fjellinteresserte til...

Les mer
Tøffe jenter på tur

Tøffe jenter på tur

I år er det ni grupper som har meldt seg...

Les mer
Viddejenter

Viddejenter

Else Bull Jensen og Ingvild Breistein Svarstad er jenter med...

Les mer
tirsdag, 08 februar 2011 17:14

I Francisco de Orellanas kjølvann

Skrevet av 
En reise nedover en av verdens mest spektakulære elver...

Av Sølve H Paulsen


I et forsøk på å prøve å få en viss oversikt over hvor mye mat vi hadde igjen hadde vi satt opp alle hermetikkboksene våre på en planke som lå på tvers over båten. Et par dager tidligere hadde multifuel'en vår definitivt lagt inn årene og hostet ikke engang ut bensin da vi prøvde å varme opp kaffevann etter middagen vi hadde inntatt. Vi hadde et stort behov for å planlegge litt hvordan vi skulle gjøre det med matinntak i dagene som skulle komme.

 

I det vi langsomt og lydløst driver slik nedover elven kommer det en indianerfamilie opp til båten vår, først nysgjerrige siden vi ikke har motor, men så ser de maten vår og tror nok at vi har et lite utsalg. De ønsker å benytte seg av muligheten til å skaffe litt ekstra mat og vi kan ikke annet enn å prøve å komme til en avtale. Vi fikk byttet til oss to sukkerrør mot litt kjeks og pasta. En bra handel for begge parter, vil jeg tro. Vi hadde i hvert fall ikke bruk for pasta med en defekt multifuel og sukkerrørene stilte tørsten og søtsuget. I det vi skilte lag igjen kunne vi imponert betrakte hvordan de hadde bundet sammen to små kanoer slik at hele familien med hund fikk plass.

 

Hvem er vi og hva gjør vi?

Vi er en nordmann og en svenske, Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg, henholdsvis filosof og geograf med interesser innen blant annet fotografi, film og skriving. Vi befinner oss i Sør-Amerika der vi er på en reise fra kyst til kyst, gjennom et av verdens mest øde, spektakulære og fantastiske områder, nemlig regnskogen i Amazonas. Bakteppet for vår tur er den spanske erobrerer Francisco de Orellana som i 1541 og 1542 nærmest ved en tilfeldighet ble den første europeer som seilte ned Amazonaselven i hele sin lengde. Orellana sin reise begynte i en by som heter Coca som ligger på østsiden av Andesfjellene i Ecuador.

 

amazonas02

 

Industri i sårbart miljø

Indianerfamilien i de to sammenbundne kanoene møtte vi etter nesten to uker på elven, etter at vi hadde krysset grensen over til Peru. Det har etter hvert blitt mange møter med mennesker langs elven, men vår historie begynner først også i byen Coca hvor vi tilbragte syv dager for å ordne med nødvendige innkjøp av båt, mat og diverse andre viktige ting før vi tok våre første forsiktige padletak. Det har hele tiden vært viktig for oss å reise langsomt og uten motor, noe som ofte har blitt møtt med både undring og hevede øyebryn. Mandag 15. november var endelig alt klart og vi kunne skyve vår nyinnkjøpte båt ut fra havnen og begynne vår reise nedover Rio Napo og Amazonaselven. Det tok ikke lang tid før skogen bredte seg ut overalt rundt oss og en majestetisk ro senket seg. Det er noe spesielt å drive med strømmen uten støyen som en motor lager.

 

Tankene var mange der vi nå endelig lå og drev med strømmen på vei inn i denne regnskogen vi hadde hørt så mye om. Hva vil vente oss av dyreliv og naturopplevelser? Hvordan vil det være å ferdes i et miljø så totalt forskjellig fra det vi er vant til fra Skandinavia? Hvordan vil det være å møte indianere underveis? Verdens største sammenhengende regnskog byr imidlertid ikke bare på fantastiske dyre- og naturopplevelser, det visste vi, men det var likevel en spesiell opplevelse da vi etter et par timer kunne høre lyden av en oljebrønn som brant et par kilometer foran oss på elvebredden. Det tok tid før vi kunne plassere den ukjente lyden som uvørent blandet seg med alle de spektakulære jungellydene vi hørte rundt oss. Det tok heller ikke lang tid før motorsager også kunne høres og dermed konkurrerte om plass i dette noe spesielle lydbildet. Amazonas innehar enorme mengder med naturressurser og helt fram til Panacocha, omtrent halvveis mellom Coca og grensebyen Nuevo Rockafuerte, var det hele tiden mye trafikk med større båter som fraktet mennesker, turister, arbeidere eller store, tunge kjøretøyer opp og ned langs elven. Vi har liten kunnskap om hvordan industrien forvaltes, altså om den er lovlig eller ulovlig eller om den tar hensyn til naturen som ligger rundt, men det som virker tydelig på oss er at hele området øst for Coca er i kraftig vekst. Vi har mye tid til å filosofere mens timene rusler sakte avgårde og har flere ganger diskutert hvordan dette området vil se ut om fem eller ti år. Vil like mye av regnskogen stå igjen da? Sannsynligvis ikke. Diskusjonene mangler ikke på argumenter både for og i mot utnytting av etter hvert så nødvendige ressurser som olje, elektrisitet og tømmer, men det er sjelden vi kommer fram til noen løsning på hvordan konflikten som så ofte oppstår mellom utnytting av disse ressursene på den ene siden og bevaring av selve regnskogen på den andre siden skal løses. Hadde det vært enkelt ville det eksistert en løsning allerede. Det vi uansett er skjønt enige om er at dette området må bevares, uansett om man velger å utnytte ressursene som også befinner seg her.

 

amazonas00

 

Livet langs elvebredden

Vi er i skrivende stund på vei inn i regntiden og vannstanden i elven er forventet å stige i tiden framover, noe de tropiske regnskyllene som alt oftere overrasker oss bærer bud om. Dagene i båten ofte bli både lange og monotone og vi gjør det vi kan for å underholde oss selv. Flere ganger den siste tiden har vi imidlertid sett oss nødt til å avbryte et spennende parti sjakk fordi viktigere ting har måttet prioriteres. Med viktigere ting menes da å forberede oss selv og båten på det vi kan se komme mot oss, nærmest som en vegg lenger nede på elven. Først kommer vinden som gjør det vanskelig å styre båten, vi er overlatt til naturkreftene og håper hver gang at vi ikke skal bli skylt inn på land. Like etterpå faller de tunge regndråpene ned og pisker opp vannet rundt oss. Heldigvis tar det ikke lang tid før det er over og solen igjen titter fram og tørker de gjennomvåte klærne våre.

 

Selv om regnet kommer hyppigere og hyppigere sier mange av de vi snakker med at vannstanden er unormalt lav for årstiden å være. Den andre dagen vår på Rio Napo søkte vi inn til en liten indianerbosetning da kvelden og mørket nærmet seg.  Vi visste ennå ikke om det var trygt å sette opp teltet vårt på de mange sandbankene vi passerte og samme dag hadde også guiden vår måttet dra tilbake til Coca på grunn av et sykt barn. Tanken med en guide var at han kunne gi oss nyttige tips om hvor det kunne være trygt å campe og om det er ting vi burde passe spesielt på, samtidig som han kunne språket. I og med at han måtte dra ble vi mye tidligere enn planlagt overlatt til oss selv og tok en del forholdsregler i begynnelsen.

 

Familien vi la til hos var nok ikke veldig vant med besøk av gringoer og var tydelig perplekse da vi omsider fikk bundet fast kanoen vår og spurte om det var i orden at vi kunne campe på eiendommen deres. Om de var perplekse hindret derimot ikke det dem å være hyggelige. Vi fikk lov til å sett opp telte vårt under tak i et av husene på gården og utslitte som vi var etter padling og mange nye inntrykk krøp vi inn i teltet så fort middagen var fortært, allerede rundt klokken halv sju. Man kommer fort inn i en rytme der man følger solen, står opp når det blir lyst og legger seg etter mørkets frembrudd. Dette har vi inntrykk av at de fleste som bor i disse områdene også gjør. Elektrisitet er ikke noe man sløser med (hvis man har det) og det gjelder å utnytte de timene solen er oppe. Da vi så vidt registrerte noen lyder fra naborommet klokken fire om morgenen tenkte vi ikke noe særlig mer over det, men snudde oss rundt og sov videre, vel vitende om at det ikke ble lyst før om over en time senere. Da vi sto opp klokken seks og sakte gikk i gang med å pakke sammen telt og gjøre i stand frokost kunne de to eldste sønnene i huset fortelle at de allerede hadde vært ute og fisket. Vi rakk vi så vidt å takke dem for gjestfriheten før de forsvant videre til skolen. Faren i huset holdt oss imidlertid med selskap under frokosten og på et litt haltende spansk prøvde vi nysgjerrig å spørre om hvordan livet i regnskogen fortonet seg. Blant annet er det dyrelivet i disse områdene som vi syns virker fascinerende.

''Finnes det pirayaer og kaimaner her?'' prøvde vi oss, siden vi ikke hadde sett noe tegn til dette selv. Han kunne bekrefte at det fantes pirayaer i området, men ikke kaimaner. Senere har vi imidlertid sett spor av kaimaner utenfor teltet vårt om morgenen, men det var riktignok lenger ned på elven. Han takket for kaffen og kjeksen han hadde fått og gikk i gang med dagens gjøremål. Vi pakket sammen frokosten vår og sto en stund og betraktet elven i morgensolen før vi begynte å gjøre oss klare til å dra. Rett før vi løsnet tauet fra trestammen vi hadde bundet fast båten vår i kom han bort til oss igjen og spurte bekymret hvordan vannstanden hadde vært lenger oppe i elven. Det burde begynne å stige snart, mente han.

 

Mye bebyggelse

Vi prøver å stoppe i de små landsbyene vi kommer over langs elven, både fordi det er en fin måte å komme i kontakt med mennesker på og fordi vi er veldig interessert i å kjøpe inn fersk mat når multifuel'en vår har vært ute av funksjon. Det er ikke alle byer som har en butikk, men de som har det tjener nok gode penger på oss når vi fyller opp bæreposene med brød, bananer, kjeks, brus og andre godsaker. Mellom disse små landsbyene er det tidvis mye annen bebyggelse. Det er ikke alltid vi ser at det står et hus inne i skogkanten, men er vi nærme nok kan vi se kanoene som ligger i vannkanten og som vitner om at det bor folk der. Husene står gjerne på påler for å komme over vannet i regntiden, mens tak og vegger som oftest er laget av flettede palmeblader.

 

Folk vi møter er veldig nysgjerrige på hvor vi kommer fra og det er ikke alltid lett å prøve å forklare hvor Norge og Sverige er. I det vi nærmet oss nedre deler av Rio Napo og det innkjøpte vannet vårt begynte å ta slutt stoppet vi ved en liten landsby hvor vi håpet på å kunne fylle på mat- og vannlageret vårt. Vi ble fort møtt med en hilsende hånd da vi fortøyde båten vår og fikk etter hvert vite at det var en omreisende lege som tok oss i mot. Stor var derfor overraskelsen da han lurte på om vi ikke ville ha litt brennevin å styrke oss på. Tørste som vi var hadde vi helst sett at det var vann han hadde tilbudt oss, men vi kunne ikke takke nei til et så sjenerøst tilbud. I den brennhete solen, og ''styrket'' på noe som kunne minne om en blanding mellom øl og vin, flokket barna i landsbyen seg rundt oss da vi prøvde å tegne et verdenskart i sanden og forklare at der vi var fra, langt oppe i nord, var det nå veldig kaldt.

 

Enkelte steder er det ikke bare bebyggelse, men også kulturlandskap vi som kan minne om det vi ser på Vestlandet hjemme i Norge. Vi har flere steder sett kuer, sauer og geiter gå å beite på gressdekte åser nær evlebredden.

 

Nesten hver kveld mens vi ligger og ser på stjernehimmelen gjennom myggnettingen i teltet vårt kan vi også høre musikk i det fjerne som blander seg inn med alle dyrelydene og vitner om at regnskogen så definitivt ikke er så øde og forlatt som mange kanskje har inntrykk av. Mange av de sangene vi hører fra høytalerne her nede er sanger vi kjenner godt fra Norge og Oslo.

 

amazonas03

Store forhold

Etter 20 dager på Rio Napo har vi nå kommet ut på Amazonaselven og merker med en gang at alle forhold er større. Det er mye lenger avstand til bredden på hver side og vannføringen er kraftigere. Det var et fantastisk skue som møtte oss da vi nærmet oss stedet der Rio Napo og Amazonaselven møtes og litt etter litt kunne skimte vannet som kom inn fra høyre og fortsatte mot venstre, nærmest i det uendelige, og ga os en pekepinn på hvor stort dette området vi nå befinner oss i er. På Rio Napo har vi tidligere padlet så å si uproblematisk fra den ene siden av elven til den andre, hvis vi hadde behov for det. Var det en campingplass vi ikke var fornøyd med padlet vi videre, ganske sikre på at det ville dukke opp noe bedre rundt neste sving. På Amazonaselven er avstanden mellom sandbankene mye større og det kan være flere kilometer over til den andre siden. Plutselig tok det lang tid, og var enkelte ganger helt umulig, å krysse elven. En gang har dette ført til en litt ufrivillig økt med nattpadling da vi rett og slett ikke fant et sted å sette opp teltet vårt før mørket var over oss. Hva skulle vi gjøre? Etter nesten en time med sneglefart langs elvebredden for å se om vi kunne finne et egnet sted bandt vi til slutt kanoen vår fast i en trestokk som var ganske nærme land og forberedte oss på å sove i båten vår. Etter et par timer ble jeg vekket av at Joel lurte på hvor GPS'en var. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor han trengte den nå, midt på natten, men da han sa han gjerne ville sjekke hvilken hastighet vi holdt begynte jeg å lure. Det viste seg at trestokken hadde løsnet og drev sammen med oss nedover elven.

 

amazonas05

 

Nattpadling var på dette tidspunktet ikke helt ukjent for oss. Vi begynner allerede å få et litt stramt tidsskjema hvis vi skal ha en mulighet til å nå fram til Atlanterhavskysten innen flyet vårt går hjem til Norge i slutten av januar. For å spare inn litt tid på en strekning mellom Iquitos i Peru og Leticia i Colombia hadde vi kvelden før episoden med trestokken bestemt oss for å prøve å padle om natten. Dermed ble det to netter med nattpadling etter hverandre og gleden var derfor stor da vi kunne sette opp teltet vårt på en sandbank natt til fredag, vel vitende om at Leticia lå innen et par timers rekkevidde neste dag. Det er en helt spesiell følelse å padle om natten. Over oss er det en fantastisk stjernehimmel som ikke blir forstyrret av gatelys eller andre tilsvarende ting og fra elvebredden, som man såvidt kan skimte som en mørk vegg, kan man høre froskene som konkurrerer med hverandre om å lage mest mulig lyd. Vi er derimot lydløse og glir med vannet nedover elven, tenker noen tanker om alle trær som ligger i vannet som vi kan se på dagtid, håper vi ikke skal krasje i et og føler oss ganske så alene i verden. Men vi er ikke alene. Rett som det er blinker det i lommelykter rundt oss og det tar en stund før man skjønner at det er indianere som er ute og fisker.

 

Den videre ferden inn i Brasil

Vi har nå tilbakelagt en strekning på nærmere 1300 km og vært innom tre land, Ecuador, Peru og Colombia. I tre dager har vi vært i Leticia og samlet inn nye krefter og kjøpt inn mat og nødvendig utstyr. Forhåpentligvis skal vi i tiden framover igjen kunne koke pasta og ris som tilbehør til boksmaten vår.

 

Det er med delte følelser vi nå forbereder oss på å dra videre. Etter mange dager i villmarken har det vært fantastisk deilig å nyte luksusen som sivilisasjonen fører med seg. Samtidig er det noe helt eget å leve det enkle liv i et miljø som byr på så mange utfordringer og opplevelser, et område og miljø der praktiske ting må løses der og da og man tvinges til å komme opp med kreative løsninger, der det plutselig er de primitive tingene som står i fokus. Hva skal vi spise til neste måltid? Har vi nok mat? Hvor skal vi sove i kveld? Kommer det til å regne eller blir det opphold? Mon tro om denne byen har et utsalg der vi kan kjøpe mat? Det er en tilværelse som er så forskjellig fra det vi er vant til, i en regnskog som oser av liv.

 

amazonas07 amazonas06

Lest 5341 ganger Sist redigert mandag, 01 oktober 2012 03:36

Happenings

National Geographic Live
Oslo Konserthus
27. april kl. 17:30

Ekspedisjonskveld i Nordmarka
Aleksander Gamme
Marius Nergård Pettersen
27. mai kl. 18:30

Toppturfestivalen
Svalbard
29. mai - 1. jun

Følg oss på Facebook

Siste tester

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next
Fjellpulken selesekk

Fjellpulken selesekk

Testet og anbefales: Fjellpulken selesekk.

Les mer
Norvis salver

Norvis salver

Testet og anbefales: Norvis salver.

Les mer
Nikon D300/700

Nikon D300/700

Testet og anbefales: Nikon D300/700.

Les mer
Kovea Booster + 1

Kovea Booster + 1

Testet og anbefales: Kovea Booster + 1.

Les mer
Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales: Aluminiumskasseroller og termos fra Esbit.

Les mer
Northern Playground ziplongs

Northern Playground ziplongs

Testet og anbefales – Northern Playground Ziplongs

Les mer
Leki Makalu vandrestaver

Leki Makalu vandrestaver

Testet og anbefales: Leki Makalu vandrestaver.

Les mer
Camelback Stoaway

Camelback Stoaway

Testet og anbefales: Camelback Stoaway

Les mer
Smartwool sokker

Smartwool sokker

Testet og anbefales: Smartwool og Bridgedale sokker

Les mer
Janus sommerull

Janus sommerull

Testet og anbefales - Janus sommerull.

Les mer

180 X 650px

180x650demo

Tips oss!!

Ut på tur?
Tips oss!

Nyhetsbrev

Registrer deg her!
Meld deg på og motta ekspedisjonsnyheter

SWF file not found. Please check the path.

SWF file not found. Please check the path.

-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-