lørdag, juli 26, 2014
   
Tekst str.

Søk i gamme.no

Siste nyheter

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next
Sykkeltur langs "The Iron Curtain"

Sykkeltur langs "The Iron Curtain"

Om en snau uke starter Stian Torland en langtur på...

Les mer
5 måneder på ski

5 måneder på ski

Tonje Helene Blomseth er 20 år gammel, og har føyd...

Les mer
Vil du krysse Grønland om tre dager?

Vil du krysse Grønland om tre dager?

Hva gjør du når en vilt fremmed ringer og spør...

Les mer
Avbrøt Annapurna-toppstøt

Avbrøt Annapurna-toppstøt

Tore Sunde-Rasmussen er tilbake i Camp 3 på Annapurna etter...

Les mer
Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Sunde-Rasmussen forbereder toppstøt

Siste melding fra team Tore Sunde-Rasmussen forteller at planen var...

Les mer
Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonskveld i Nordmarka

Ekspedisjonsarrangøren Hvitserk inviterer til en helaften i Nordmarka 27. mai...

Les mer
Børge Ousland til Oslo Konserthus

Børge Ousland til Oslo Konserthus

Forrige søndag sto Paul Nicklen på scenen foran et begeistret...

Les mer
Sunde-Rasmussen til Annapurna

Sunde-Rasmussen til Annapurna

Den erfarne 8000-meters-klatreren Tore Sunde-Rasmussen er på vei til Annapurna...

Les mer
TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

TrisTrans Saga - eventyret om Tristan og Nanook

Det høres ut som noe barn vil sitte som klistret...

Les mer
Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Brå slutt på nordpolekspedisjonen

Polhaveventyret fikk en brå avslutning for Kristoffer Glestad og Lars...

Les mer
Unnavei - Grønland på langs 2014

Unnavei - Grønland på langs 2014

Anette Kristiansen og Tommy Stavrum er kontorrotter med voldsomme ambisjoner....

Les mer
National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live til Oslo Konserthus

National Geographic Live er en populær og inspirerende forelesningsserie, som...

Les mer
Norsk rekordforsøk i Arktis

Norsk rekordforsøk i Arktis

I disse dager setter Lars Mangerud Flesland og Kristoffer Glestad...

Les mer
100km med ski og pulk over Hardangervidda

100km med ski og pulk over Hardangervidda

Torsdag starter “verdens hardeste skirenn”, og 150 deltakere er  klare...

Les mer
Samler fjell-Norge til vardebygging

Samler fjell-Norge til vardebygging

Ekspedisjonsarrangøren Hvitserk har tatt initiativ til å samle norske fjellaktører...

Les mer
søndag, 05 juni 2011 09:57

Å forfølge en drøm over de høyeste fjell

Skrevet av 

Otto Gullesen hadde lenge drømt om å bestige Norges ti høyeste topper i løpet av kort tid. Her kan du lese om hans beretning fra turen.

Idéen fikk jeg for 12-15 år siden. Kart og grunnlagsmateriale ble samlet inn og studert nøye. Men det hele døde hen uten at mer ble gjort, som drømmer ofte blir. Drømmen har kommet igjen og igjen med jevne mellomrom, men andre planer og turer ble prioritert. I forbindelse med flytting for et par år siden dukket gamle kart og planer opp igjen. Lange nattvakter på jobb i Nordsjøen ble brukt til å hente inn oppdatert informasjon fra internett. Så, etter en særdeles flott travers over Styggedalsryggen og Skagastølsryggen med min klatrekamerat Ole Grimgaard i 2007 ble jeg overbevist om at det nå var mulig å sette planene ut i livet. Utpå vinteren spurte jeg Ole om han kunne tenke seg å bli med. Også min bror Dag Gullesen, en erfaren friluftsmann, ble forespurt. Kanskje jeg kunne få med meg en av dem? Begge ble fort hekta på ideen og så var vi tre som startet forberedelsene for turen.

Drømmen var enkel og grei den og gikk ut på å bestige Norges 10 høyeste fjell, i én tur, uten påfyll av forsyninger underveis. Rett og slett en liten ekspedisjon i hjertet av Norges flotteste fjellområde - Jotunheimen. Plott inn de ti toppene på et Jotunheimen kart, og du vil se toppene nærmest ligger som perler på en snor. 100 km i luftlinje mellom dem, noe som tilsvarer rundt 150-170 km i terrenget, med mange tusen høydemetere på kjøpet. Lot det seg gjøre? På én uke?


Toppene er:

Galdhøpiggen 2469 m
Glittertinden 2464 m
Store Skagastølstinden 2405 m
Store Styggedalstinden Ø. 2387 m
Skarstinden 2373 m
Vesle Galdhøpiggen 2369 m
Surtningssui 2368 m
Store Memurutinden V. 2364 m
Gjertvasstinden 2351 m
Sentraltinden 2348 m
(kilde: www.bergtatt.net)

Vinteren og våren ble brukt til å legge et solid fysisk grunnlag. Ole hadde mang en tur til Vealøstoppen i Skien med tung sekk. Dag lessa opp sekken med vekter og gikk rundt og rundt på helikopterdekket i Nordsjøen og på tredemølle til alles store undring. Jeg selv satset kun på løping og hadde en ny maraton på programmet denne våren. Sekken fikk komme når turen startet.

Avreise ble satt til dagen etter Sant Hans. Vi visste det var litt for tidlig i sesongen, men fellesferien hadde vi satt av til familien. Vi hadde fulgt værmeldingene i lang tid, og vi var, med rette viste det seg, bekymret for mye snø som fremdeles ikke var smeltet etter en særdeles snørik vinter.


Avreise

25 juni våknet vi opp i telt ved bredden av Gjende. Rutebåten Gjendine tok oss inn til Memurubu i hjertet av Jotunheimen. De fleste medpassasjerer i båten hadde nok Besseggen som mål. Etter en liten frokost på kaia var vi klare. Sekkene var tunge. Kanskje for tunge. 18 kg jevnt over. Mat for en uke. 100 meter tau, bre- og klatreutstyr, telt, kokeutstyr, bensin, vintertøy osv.

Vi startet i fint driv. Etter litt måtte vi stoppe Ole. Han hadde ikke merket at Dag hadde lurt et par solide steiner under topplokket i sekken hans. Turen videre inn Memurudalen gikk i strålende sol og nydelig natur. Godt å være i gang. Men oppover flankene på Surtningssui merket vi vekten av sekkene i solsteika. Jeg begynte å bli alvorlig bekymret for om vi hadde pakket oss ned. Ikke alt utstyret var nymotens lettvektsutstyr. Vi kunne nok svidd av en del tusen kroner pr kilo vi ville bli kvitt.. Et par hundre meter under toppen la vi sekkene igjen. Tidlig ettermiddag nådde vi første toppen, Surtningssui. Himmelen var skyfri og utsikten var formidabel. En liten seremoni i anledning bestigning ble innført på stedet!

Turen videre gikk over Søre Blåbreahøe, mot Styggehøbreskardet og inn på eggen på sydsiden av Veobrean. Det ble mye vassing i tung våt snø, noen steder til et stykke godt opp på leggen. Kombinert med sol og tunge sekker sugde de krefter ut av oss. Omsider var vi nede på breen på nordsiden av Memurutindene. Straks teltet var oppe fikk vi i gang primusen. Den frysetørra ferdigmiddagen i pose smakte himmelsk og og etter en kort strekk var vi i gang igjen. Vi rigget oss opp med isøks og stegjern og la i vei mot Store Memurutinden. En bratt snøflanke ledet oss opp på toppeggen. Kl 2300 om kvelden var vi på Store Memurutinden. Sola var enda ikke gått ned og vi fikk en vidunderlig solnedgang fra toppryggen. Det var fremdeles lyse sommernatten ute, men kuldegradene snek seg på da vi snørte igjen posene for natta. Første dagen hadde vært krevende med tunge sekker, steikende sol, uvanlig masse snø og en laaang dags etappe. Og skulle vi holde skjemaet vi hadde lagt opp til, ville det bli flere slike lange dagsmarsjer på 10-14 timer.

Vi våknet tidlig av skarp sollys gjennom teltduken. Med primusen i gang ble det raskt varmt i teltet. Leir rutinene satt allerede bra. Vi hadde alle lang fartstid i telt fra tidlige år. Vi gikk i tau over Veobrean ned brefallet mot Skauteflyet nedenfor Glittertinden. Her la vi igjen sekkene, og satte full fart opp flankene på Glittertinden. Godt å gå uten sekk igjen. Fra 16-1700 meter var det stort sett snøflanker. Vi rundet toppeggen tidlig ettermiddagen i et stadig like fantastisk vær. En liten rast på toppen ble det tid til, men selv i solen ble det raskt kaldt, lettkledde som vi var. En kald vind drev oss ned igjen. En drøy time senere var vi nede ved sekkene igjen. Resten av dagen ble en lang transportetappe ned til Spiterstulen. Her ble teltet slått opp i god avstand fra området med kjøpepress, for her skulle turens statutter følges! Cola og digg fra turisthytter var ganske enkelt tabu! Om du ikke hadde noen godsaker med i sekken da?

Starten på den tredje dagen gikk rett til værs. Mot Keilaugs topp og Galdhøpiggen. Her fikk vi for første gang selskap av andre farande folk med en utrolig stor variasjon i turutstyr og kondisjon. Ikke alle var like godt forberedt. For væromslag eller for bakkene. Det skulle ble en tung dag, for sekkene måtte bli med oss over Keilaugs topp og så opp over Galdhøpiggen. Like før vi ankom toppen seg tåka på og det ble brått surt og kaldt. Det ble nå helt slutt på å gå bare i superundertøyet. Fra toppen fikk vi kun små gløtt av turens neste mål, Vesle Galdhøpiggen. Ned fra Galdhøpiggen gikk vi ruta nesten alle bruker opp til Norges høyeste topp. Her var variasjonen i folkeflommen om mulig enda større. Nede på Styggebreen var det på med tauet igjen. Bare navnet på breen burde skremme de fleste fra å unnlate å bruke tau her. På en nunatak midt utpå breen satte vi fra oss sekkene og fortsatte til Løyfti på Vesle Galdhøpiggens nordside, Litt klyving på starten av eggen og så var det rake veien til toppen. Vi var nå halvveis i antall topper. 5 topper på 3 dager. Vi var ajour med skjema.

I det vi vender nesa nedover får vi sluddføyka rett i ansiktet. Nå ble det helt slutt på den godværs perioden vi startet i. Innen vi er nede på breen igjen kjenner jeg fuktigheten trenge gjennom den gamle Gore-Tec jakke mi. Når sekkene nås, er tåka så tett at vi må frem med GPS’en for å finne frem videre til Porten. Porten er nedfarten mellom Galdhøpiggen og Vesle Galdhøpiggen ned til Storjuvbreen. Vi vader nedover i dyp og tung snø. Her er det såpass bratt at mange taulag har måtte sikre seg inn her. Vi finner et par sikringer som står igjen i fjellet. Et stykke nede på Storjuvbreen er det stopp. Vi er gjennomvåte og sikten er null. Teltet kommer opp i en fart. Det blir et klamt kaos i tomannsteltet med matlaging og tørking av tøy om hverandre. Men vi får etter hvert varmen i oss og en viss orden i kaoset som hersker inne i teltet. Det tøyet vi ikke har fått tørket går ned i soveposen og er forhåpentligvis tørt til dagen derpå.

På turens 4.dag våkner vi til litt bedre vær. Vi ser dagens mål, Skardtind, i den vestlige enden av breen. Turen fortsetter innbundet i tau. Vi runder Skardtind på sydsiden, like oppunder Nåli, en stor pinnakkel som ruver godt på sydsiden av hovedtoppen. Runder eggen til vestsiden og beveger oss nordover i en 45 graders ustabil steinrøys. Her kan det fort gå galt. Omsider nås snøfelt. De er bratte og tunge av løssnø, men føles betydlig tryggere enn den bratte steinrøysa. Det meste av innholdet i sekkene legger vi igjen under fjellveggen. Tåka har satt seg igjen, alt er hvitt, og vi klarer å gå forbi snørenna vi hadde planlagt skulle ta oss opp til toppeggen. Ingen av oss har vært på Skardstind før, og da vi endelig ser en renne i tåkehavet, støter vi opp den. Der er vått fjell og råtten is inne i renna. Et 4-5 meters loddrett isfall samt bratt snødekt fjell for oss til å bli en smule betenkte. Vi er definitivt i feil renne. Men tida går fort nå og vi må ta et valg ellers går hele dagen her.Vi binder oss inn i tauene og Ole har tarføringen oppover. En foss av is, snø og stein suser ned fra renna etter hvert som han avanserer oppover fossen og inn i snørenna ovenfor. Heldigvis står vi to andre trygt under en hammer i bunnen av renna. Etter en snau halvtime er Ole oppe. Dag og jeg kommer raskt etter opp på standplass. En liten hammer forseres så, og vi har kun selve toppeggen igjen. Topp nr 6 unnagjort. Den klart vanskeligste og mest tidkrevende toppen til nå.

 

Ned igjen går det fort. En rappell fra standplassen og ned på snøfeltene og full fart nedover. Langt nedover, til Ole plutselig kommer på at vi har passert sekkene med god margin. Det ble mange tunge meter opp igjen. Resten av dagen gikk med returen ned gjennom steinrøisa til N.Illåbreen. Videre ned breen og dalen og så oppover igjen langs S.Illå for å komme over breelven. Vi fant tilslutt en snøbro som bar oss. Utpå kvelden var vi nede i Leirungdalen. Bløte og slitne ankom vi vegen som gikk mot Leirvassbu. Her dukket dagens absolutte høydepunkt opp. En ferdig leirplass med en liten vedstabel klar til bruk. Det ble bålbrenning resten av kvelden med heftig tørking av sko og klær. Dag hadde en reklamasjonssak på gang på de lette Gore-Tec skoene han hadde kjøpt før turen. Men den saken forsvant så å si opp i røyk den kvelden. Den kvelden luktet det heftig røyk, svidd gummi og svette i teltet!

 

Den 5.dagen opprant. En svært lang transportetappe ventet på oss. Og første dagen uten en topp! Hele formiddagen gikk på asfaltveien opp til Leirvassbu. Her ble vi tatt godt imot av vertskapet på hytta samt fjellførerne. Vi sa ja takk til en kopp kaffe. Ole’s bein ble også lappet sammen igjen etter at han hadde vært uheldig og satt stegjernet inn i leggen sin dagen før.

 

Ned Gravdalen ble det mye snøvassing og utover i Storutladalen kom regnet. Da vi omsider fant en leirplass ved bredden av Gjervasselven ute på kveldingen var vi våte, kalde og sårbeinte. Flere mil ble lagt bak oss den dagen. Vi fikk laget et leirbål igjen, og var snart i gang med tørking av sko og klær. Neste dag var vi oppe i høyfjellet igjen og det var viktig å starte med tørre klær. Det ble ikke akkuratt svømmetur i breelven, men det var godt å vaske seg litt og få på seg rent undertøy for natten. Undertøyet jeg gikk med om dagen skal jeg ikke beskrive her!

 

Turen hadde nå begynt å tære på både kropp og sinn. Gnagesår, stive og ømme bein, småsår, lite følelse i enkelte tær. Det hele var godt fordelt på oss.

 

Den 6. dagen ble en ny lang oppoverbakke. 1500 høydemeter til toppen av Gjertvasstinden. Vi hadde spist ned sekkene litt, men de kjentes fremdeles godt på ryggen. De siste to hundre meterne fikk vi en fin snøegg mot toppen. Vel oppe på toppen sent på ettermiddagen, var sikten null. Helt white out. Ole og jeg hadde overnattet her 10 måneder før, så vi bestemte oss for å legge oss til her igjen i påvente av bedre sikt. Foran oss nå hadde vi en to kilometer lang egg i 2200-2400 meters høyde og lite plass for et tomannstelt. Vi fikk sikret teltet med isøkser og klatresikringer. Blir teltet tatt av nordavinden her, er det en lang flytur ned stupet til breen under oss.

Året før hadde Ole og jeg traversert hele eggen fra Gjervasstind, over Styggedalsryggen og overnattet på toppen av Midtre Skagastølstinden i et vakkert sensommer vær. Nå var det tilnærmet vinterforhold. I sekken var der kun mat for en dag, men vi hadde masse bensin. Primusen putret hele kvelden og vi hadde det bra inne i teltet. Men ute økte vinden på og temperaturen falt.

 

På morgenen den 7. dagen var temperaturen nede i -6 og kulingen tok tak i teltveggen. Ikke mye minnet om en 1.juli morgen! Vi kunne se litt videre innover Styggedalstindene, og det vi så var ikke særlig bra. Skavlene lå meterhøye på eggen bortover, og en telefon til yr.no melde om fare for regn utover ettermiddagen. Dette så ikke bra ut. Etter en kort rådslagning og litt mer venting på at vinden skulle løye, bestemte vi oss for å returnere ned samme vei vi kom. En ryggtravers videre over Østre Styggedalstind, Vestre Styggedalstind, Sentraltinden, Vesle Skagastølstind, og via Mohns skar og Slingsby ruta til Storen ville ta for lang tid under de rådende snøforhold, og ingen av oss ønsket å sitte eksponert på denne isolerte fjellryggen om vinden og nedbøren tok seg opp.

 

Dessuten, som vi oppsummerte på vei ned eggen igjen. Hjemme ventet 3 koner, 12 barn og 4 bikkjer på å få oss trygt hjem igjen.

Humøret var ikke så stor da vi klatret nedover igjen. Vi hadde alle blandede følelser for denne returen. Vi hadde planlagt og forberedt oss i flere måneder, og jobbet hardt hver dag i en uke. Men jeg tror vi alle var over den verste skuffelsen da vi lå og spiste opp resten av maten på den øde stølsgarden i Guridalen og kikket opp mot Styggedalsryggen. Sola kom tilbake og varmet oss der vi lå og ladet opp til den siste økta. Vi forserte skaret bak oss og labbet nedover Helgedalen til Turtagrø. Her tok vi godt for oss etter en uke på havregrøt og posemat.

Vi er hjemme igjen, godt fornøyde med innsatsen og noen kilo lettere. Jeg har fått gått opp min store fjelldrøm og Dag og Ole har fått tidenes fjelltur. Dette var en old boys tur, snittalderen tippet over 50 år, men det var fremdeles krefter i oss til en slik tur.

Jeg har aldri hørt om noen som har forsøkt denne rute varianten før. Mulig noen har? Men i alle fall, utfordringen går hermed til yngre fjellfarande folk. Lettere sekker kan være en fordel, kanskje vente til alt snø har smeltet under 2000 meter, og starte i en godværsperiode i motsatt ende med traversen av toppene i Hurrungane.

 

God tur! Jeg er foreløpig forsynt og skal definitivt ikke prøve igjen (i år).

 

P.s. I ettertid har vi funnet en feil med våres grunnlagsmateriale. En av toppene vi gikk på var feil. Norges 8. høyeste topp er Store Memurutind østtoppen på 2366 moh. Vi gikk feil og var oppe på vesttoppen på 2364 moh. Dette skyldes jeg hadde brukt feil liste.


Den korrekte listen er:

Galdhøpiggen 2469 m
Glittertinden 2464 m
Store Skagastølstinden 2405 m
Store Styggedalstinden Ø. 2387 m
Skarstinden 2373 m
Vesle Galdhøpiggen 2369 m
Surtningssui 2368 m
Store Memurutinden Ø. 2366 m
Gjertvasstinden 2351 m
Sentraltinden 2348 m

Lest 7323 ganger Sist redigert mandag, 01 oktober 2012 03:35

Happenings

Ekspedisjonskveld i Nordmarka
Aleksander Gamme
Marius Nergård Pettersen
27. mai kl. 18:30

Toppturfestivalen
Svalbard
29. mai - 1. jun

Følg oss på Facebook

Siste tester

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Prev Next
Fjellpulken selesekk

Fjellpulken selesekk

Testet og anbefales: Fjellpulken selesekk.

Les mer
Norvis salver

Norvis salver

Testet og anbefales: Norvis salver.

Les mer
Nikon D300/700

Nikon D300/700

Testet og anbefales: Nikon D300/700.

Les mer
Kovea Booster + 1

Kovea Booster + 1

Testet og anbefales: Kovea Booster + 1.

Les mer
Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales – Esbit

Testet og anbefales: Aluminiumskasseroller og termos fra Esbit.

Les mer
Northern Playground ziplongs

Northern Playground ziplongs

Testet og anbefales – Northern Playground Ziplongs

Les mer
Leki Makalu vandrestaver

Leki Makalu vandrestaver

Testet og anbefales: Leki Makalu vandrestaver.

Les mer
Camelback Stoaway

Camelback Stoaway

Testet og anbefales: Camelback Stoaway

Les mer
Smartwool sokker

Smartwool sokker

Testet og anbefales: Smartwool og Bridgedale sokker

Les mer
Janus sommerull

Janus sommerull

Testet og anbefales - Janus sommerull.

Les mer

180 X 650px

180x650demo

Tips oss!!

Ut på tur?
Tips oss!

Nyhetsbrev

Registrer deg her!
Meld deg på og motta ekspedisjonsnyheter

SWF file not found. Please check the path.

SWF file not found. Please check the path.

-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-
-annonse-