Svanen flyr på ny

Thomas Svane Jacobsen måtte snu over camp 2 på Everest i 2009. Nå satser han på nytt mot verdens høyeste fjell, med norsk havregryn, bamsen Sokrates og ytterligere erfaring. Les hva Thomas tenker om blant annet trening til ekspedisjoner, den omstridte ekspedisjonslederen Russel Brice og sponsorer.

Thomas Svane Jacobsen er over middels glad i seige, lange turer. Og mellom de store eventyrene er han nesten like mye på landeveien eller i marka som på jobben i Norges Bank. Oslogutten har ingen planer om å legge en demper på verken treningstempo eller eventyr når han nå har rundet de førti.

Han har tidligere krysset Grønland ( red.anm: med Gamme Expeditions), besteget Cho Oyu og har nærmest klippekort på den store styrkeprøven Trondheim - Oslo. Han har også logget både Kilimanjaro, Elbrus og Aconcagua.  I 2010 fullførte han som nr 53 på Norseman Xtreme Triathon, kjent som en av verdens tøffeste triatlonkonkurranser. Formen er med andre ord  akkurat der den skal være før han på ny legger avgårde mot verdens høyeste fjell.

I 2009 var du også i toppform da du måtte snu på 7400 meter. Hva skjedde egentlig?

Vi var ferdig med akklimatiseringen og ventet i base camp. Tok livet med ro og hadde det helt topp. Så begynte noen i gruppa (vi var på det tidspunkt 28 klatrere) å bli syke. Plutselig var det 12-14 personer som hadde diaré og oppkast. Tommy og jeg merket ikke noe. Etter noen dager var de fleste blitt relativt friske igjen. Så gikk første gruppe opp til leir 2 på 6400 moh. Opp hit var jeg sprek som bare det. Flere andre slet litt med rester av omgangssyken, men alle i gruppe en kom til leir 2.  I leir 2 var det hviledag før vi skulle klatre opp Lhotse Face til leir 3 på 7400 moh. Hviledagen var jeg fortsatt frisk og flere av mine klatrekollegaer hentet seg inn igjen etter å ha kjempet seg opp til leir 2. Så natten før vi skulle klatre til leir 3 kom omgangssyken til meg. I løpet av natten var jeg tre ganger på toalettet med løs mage, men utover dagen når vi hadde begynt klatringen kom også oppkasten. Det ble plutselig helt tomt i kroppen! Det ble noen fantastiske scener med oppkast og diaré samtidig. Alt er ikke like lett i stor høyde med klatreseler, tau og dundresser som må av i en viss fart.

Og hva vil du gjøre annerledes denne gangen?

Stort sett ikke noe annerledes denne gangen. Det er ekstremt vanskelig å sikre seg mot den type omgangssyke som herjet i gruppa. Selvsagt vil jeg være veldig påpasselig med håndhygiene hele tiden og jeg skal nok minne mine klatrevenner i gruppa om å være nøye de også.

Ellers har Russell også endret litt på ekspedisjonen etter erfaringen fra 2009. I 2010 hentet de vann litt lengre unna i både base camp og leir 2, og det skal de fortsette med i år. I fjor hadde de ikke de samme opplevelsene med omgangssyke på så mange samtidig som i 2009. Heldigvis! Så muligens var det noe med vannet som gav en real omgangssyke i leiren.

Hvordan påvirkes motivasjonen av at du nå skal fortsette der du slapp?

Jeg har bare innmari lyst til å komme meg rask tilbake til Nepal for å begynne på forsøk nummer to. Motivasjonen er sterk! Jeg var guide for Hvitserk på Everest base camp trekking og Island Peak i november i fjor, og jeg merket dragningen mot Everest når jeg så fjellet igjen. Det var skikkelig ”trist” og bare å observere fjellet, base camp og isfossen.

Har du med noen små hemmelige triks i kofferten ?

Jeg har ikke noen veldig små eller store hemmeligheter med i kofferten. Selvsagt skal jeg ta med noe norsk mat for å ha noe ekstra godt å spise. Det blir med noen spekepølser, knekkebrød, smøreost og blåbærsuppe. Jeg skal i tillegg ta med noe Real turmat og norsk havregryn. Dette skal jeg bruke høyt på fjellet hvor jeg vet at matlysten er på skikkelig dårlig. Ellers tar jeg med både Omega 3 tabletter og blåbærekstrakt for å holde meg mest mulig frisk og rask. Og så tar jeg med meg Sokrates på turen; Sokrates var jo også med på Grønland og frydet seg på den turen, og han er en skikkelig ”klatrebamse” som har vært på klatreturer tidligere. Med ham på teamet går jeg forhåpentligvis rett til topps!

Hvordan er Russel Brice som ekspedisjonsleder?

Russell Brice er en veldig dyktig organisator og ekspedisjonsleder. Det er få som bruker så mye innsats og energi på at kunder, guider og sherpaer skal få alt tilrettelagt på aller beste måte. Han viser stor omsorg for sine folk og vil bare vårt aller beste. Det medfører jo av og til at han kan bli upopulær hos andre ekspedisjoner, men han vil ikke nødvendigvis prioritere sine ressurser på andre. Det er jo ofte også ekspedisjoner på lavbudsjett som får problemer på fjellet. Disse ekspedisjonene har ikke nødvendig utstyr eller kompetanse, og så vil de at Russell skal bruke tid, penger og ressurser på å redde de ut av situasjoner. Men når det er mulig så strekker alltid Russell Brice seg veldig langt for å hjelpe andre.

Ellers har jeg blitt godt kjent med Russell nå etter mitt første møte med ham på Cho Oyu i 2006. Vi har en ledig tone oss i mellom og kan gjerne spøke og erte. Han elsker å være i sentrum med å fortelle historier, men han er også veldig flink til å lytte. Russell er en ”streng” ekspedisjonsleder. Det innebærer at han gjerne diskuterer programmet, fremdriften og hva som skal skje med ekspedisjonsdeltakerne – og han lytter. Men når han selv, guidene og sirdar, Phurba Tashi, har tatt beslutningen, så skal alle i ekspedisjonen akseptere utfallet. Hvis ikke kan du likegodt reise hjem igjen.

Hva er kostnadene med må reise med Russel?

Himex har en pris for Everest-ekspedisjonen på 42 500 euro, eller om lag 340 000 norske kroner. Det er 71 dager inkludert alt. Mange sier nok at dette er dyrt, men penger er jo til for å brukes. Og så betaler en gjerne godt for sikkerheten og den ekstra komforten som følger med på ekspedisjonene til Himex. Jeg har sett nok av de billige ekspedisjonene hvor folk blir servert halvråtten mat og hvor det ikke er 1:1 med sherpaer høyt på fjellet. Jeg velger å betale for min egen og sherpaens sikkerhet, samtidig betaler Russell en meget god lønn til sine ansatte sherpaer og kokker. Det er også viktig for meg.

Nå reiser jeg for andre gang med Russell til Mt Everest, så jeg skal innrømme at han har gitt meg et bra tilbud. Men denne prisen er noe kun Russell og jeg som kjenner til, og sånn skal det være.

Er det med noen andre kjentfolk av deg på ekspedisjonen?

Nei, i år reiser jeg som eneste nordmann i ekspedisjonen til Himex. Jeg er ikke helt alene fra Norge siden Hilde fra Ørje skal være med på trekkingdelen hos Russell, samt at hun skal klatre Lobuche East Peak sammen med oss. På alle ekspedisjonene arrangerer også Russell trekkingturer, men gjennom meg fikk Hilde innpass i Everest-ekspedisjonen. Dermed får hun oppleve klatremiljøet på innsiden og får flere dager i Everest base camp enn det normale på en trekkingtur.

Så vet jeg at flere andre norske reiseselskaper har trekkingturer til Khumbu og Everest base camp på samme tid som jeg er der nede. Hvis de legger merke til Himex base camp (den største av dem alle og med det store hvite samlingsteltet i midten), så kan de se etter det norske flagget ved mitt telt. Kom gjerne innom!

Du er glad i å trene mye. Hvordan vil du beskrive fysisk trening som en del av de totale forberedelsene?

Jeg mener at det ikke eksisterer riktig eller feil trening for en klatreekspedisjon. Gjennom årene har jeg sett mange ulike måter å forberede seg på. Noen trener litt, andre trener mye. Noen prioriterer styrketrening, andre vektlegger heller lange og seige turer. Jeg mener at det viktigste er at alle må trene akkurat slik de føler – det gir som regel de beste resultatene. Det er ikke alltid at de best trente er de som kommer opp på toppen. Mye av jobben for å komme til topps på høye fjell sitter i hodet. Så psyken må være sterk og på topp gjennom en lang ekspedisjon. For meg betyr det at jeg gjerne vil vite at formen er på topp, at grunnlaget med kondisjon og styrke er bra. Derfor legger jeg inn mye fysisk trening som en del av mine forberedelser. Og så er jeg jo veldig glad i å trene da, så motivasjonen for å komme seg ut trenger jeg egentlig ikke.

Det betyr lange skiturer, intervalløkter på spinning, langrenn eller løpemølle. Gåing i Wyllerløypa med bildekk på slep og tung sekk på ryggen. Trappeløping med tung sekk. Styrketrening med spesielt fokus på mage- og ryggøvelser samt lår og legger.